Letters to the Churches

For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet.

Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant.

Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;

for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;

vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.

Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.

For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.

For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.

For Kristi kjærlighet tvinger oss,

idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.

Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!

Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,

fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.

Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!

Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;