- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Pride
Sentrale bibelvers
Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller kastet sig ned for ham, blev han full av harme.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.