Letters to the Churches

og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?

Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.

For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.

Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?

Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?

Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;

det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;

alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.

Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.

Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.