Bibelvers om Wives

Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,

og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.

Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,

Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.

Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;