The Wilderness Years

Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.

Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.

Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.

Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.

Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.

Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.

Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.

Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.

Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.

Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.

Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.

Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,

og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.

Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.

Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;

går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.

Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.

Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.

Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!

Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

Men folket knurret, og dette mishaget Herren; for da Herren hørte det, blev hans vrede optendt, og ild fra Herren slo ned mellem dem og fortærte nogen ytterst i leiren.

Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket.

Og han kalte dette sted Tabera, fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem.

Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete!

Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken.