The Life of Jesus

Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

og hele byen var samlet for døren.

Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.

Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?