Letters to the Churches

efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.

For mig er livet Kristus og døden en vinning;

men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,

men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;

men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.

Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen,

forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen.

Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet

og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.

For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld,

idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.

Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

Gjør alt uten knurr og tvil,