- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Wicked
Sentrale bibelvers
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.