Skip to content

Bibelvers om Wicked: Prosperity of

60 vers · 18 aspekter

Vers om Prosperity of

Filtrer etter bok
  1. Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

  2. Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

  3. De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

  4. Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.

  5. Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

  6. Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

  7. fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

  8. Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

  9. at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

  10. Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

  11. Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

  12. De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

  13. Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

  14. Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

  15. De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

  16. De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

  17. De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

  18. Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

  19. Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

  20. men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

  21. så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

  22. Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

  23. Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

  24. Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

  25. Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.