Bibelvers om The Providence of God

Da tolv måneder var til ende, gikk han engang omkring på taket av det kongelige palass i Babel.

Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?

Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig,

Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.

Hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne kornet og mosten og oljen, og som gav henne sølv og gull i mengdevis, som de brukte til Ba'al.

Derfor vil jeg ta mitt korn tilbake, når dets tid kommer, og min most, når tiden er inne, og jeg vil ta bort min ull og mitt lin, som tjener til å skjule hennes blusel.

Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?

Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager.

Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre; Basan visner og Karmel, og Libanons blomst visner bort.

Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?

Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!

Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,

Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.

Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys.