Gå til innhold

Bibelvers om The Providence of God

163 vers · 41 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

  2. En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

  3. Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

  4. ham som gir alt kjød føde, for hans miskunnhet varer evindelig.

  5. Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

  6. Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

  7. Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

  8. For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

  9. Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

  10. så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

  11. Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!

  12. Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger.

  13. Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.

  14. Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

  15. Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.

  16. Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.

  17. Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.

  18. I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

  19. Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

  20. Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?

  21. Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

  22. Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

  23. Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.

  24. Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.

  25. Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.