Skip to content

Bibelvers om Afflictions

106 vers · 21 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.

  2. Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

  3. Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

  4. Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

  5. Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

  6. Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;

  7. mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

  8. Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

  9. Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

  10. Min Gud! Min sjel er nedbøiet i mig; derfor kommer jeg dig i hu fra Jordans land og Hermons høider, fra det lille fjell.

  11. Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.

  12. Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.

  13. Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.

  14. Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.

  15. Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

  16. Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

  17. Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

  18. dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

  19. Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

  20. Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

  21. Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

  22. Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

  23. Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

  24. og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

  25. Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.