- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Afflictions and Adversities
Sentrale bibelvers
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten,
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David.
Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.
For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.
Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.