Gå til innhold

circa 1380–1050 BC

The Judges & Ruth

Israel cycles through rebellion, oppression, and rescue under charismatic leaders—culminating in Ruth's faithful love story.

703 vers · 2 bøker dekket

Vers fra denne perioden

Filtrer etter bok
  1. Dommerne 14:1ca. 1141 f.Kr.

    Engang gikk Samson ned til Timnata; der så han en kvinne, en av filistrenes døtre.

  2. Dommerne 14:2ca. 1141 f.Kr.

    Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre; henne må I la mig få til hustru!

  3. Dommerne 14:3ca. 1141 f.Kr.

    Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke nogen kvinne blandt dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil avsted og ta en hustru blandt de uomskårne filistrer? Men Samson sa til sin far: Henne må du la mig få! Det er henne jeg synes om.

  4. Dommerne 14:4ca. 1141 f.Kr.

    Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren; for han søkte en leilighet til strid med filistrene - på den tid hersket filistrene over Israel.

  5. Dommerne 14:5ca. 1141 f.Kr.

    Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata, og da de kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham.

  6. Dommerne 14:6ca. 1141 f.Kr.

    Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulde være et kje, enda kan ikke hadde noget i hånden; men han fortalte ikke sin far eller sin mor hvad han hadde gjort.

  7. Dommerne 14:7ca. 1141 f.Kr.

    Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne.

  8. Dommerne 14:8ca. 1141 f.Kr.

    Nogen tid efter drog han ned igjen for å gifte sig med henne; så tok han av veien og vilde se efter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning.

  9. Dommerne 14:9ca. 1141 f.Kr.

    Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk, og da han kom til sin far og mor, gav han dem med sig, og de åt; men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen.

  10. Dommerne 14:10ca. 1141 f.Kr.

    Da nu hans far var kommet ned til kvinnen, gjorde Samson et gjestebud der; for således pleide de unge menn å gjøre.

  11. Dommerne 14:11ca. 1141 f.Kr.

    Og så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner; de var stadig om ham.

  12. Dommerne 14:12ca. 1141 f.Kr.

    En dag sa Samson til dem: La mig fremsette en gåte for eder! Dersom I i løpet av de syv gjestebudsdager kan si mig løsningen på den, og I gjetter riktig, så vil jeg gi eder tretti fine skjorter og tretti festklædninger;

  13. Dommerne 14:13ca. 1141 f.Kr.

    men kan I ikke si mig løsningen, så skal I gi mig tretti fine skjorter og tretti festklædninger. Og de sa til ham: Fremsett din gåte, så vi får høre den!

  14. Dommerne 14:14ca. 1141 f.Kr.

    Da sa han til dem: Av eteren kom det mat og av den sterke kom det sødme. Men det gikk tre dager uten at de kunde løse gåten.

  15. Dommerne 14:15ca. 1141 f.Kr.

    På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss?

  16. Dommerne 14:16ca. 1141 f.Kr.

    Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater mig bare og elsker mig ikke; du har fremsatt en gåte for mine landsmenn, men mig har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far eller mor; skulde jeg da si det til dig?

  17. Dommerne 14:17ca. 1141 f.Kr.

    Men hun hang over ham med gråt i de syv dager gjestebudet varte, og den syvende dag sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så; og hun sa det til sine landsmenn.

  18. Dommerne 14:18ca. 1141 f.Kr.

    Og på den syvende dag, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hvad er søtere enn honning, og hvad er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde I ikke pløid med min kalv, så hadde I ikke gjettet min gåte.

  19. Dommerne 14:19ca. 1141 f.Kr.

    Og Herrens Ånd kom over ham; han gikk ned til Askalon og slo ihjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festklædninger; og hans vrede optendtes, og han drog hjem til sin fars hus.

  20. Dommerne 14:20ca. 1141 f.Kr.

    Men Samsons hustru blev gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt sig til følgesvenn.

  21. Dommerne 15:1ca. 1141 f.Kr.

    Nogen tid efter, i hvetehøstens dager, vilde Samson se til sin hustru og hadde med sig et kje, og han sa: La mig få komme inn i kammeret til min hustru! Men hennes far vilde ikke gi ham lov til å gå inn

  22. Dommerne 15:2ca. 1141 f.Kr.

    og sa: Jeg tenkte at du hadde lagt henne for hat, og så gav jeg henne til din brudesvenn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne isteden.

  23. Dommerne 15:3ca. 1141 f.Kr.

    Da sa Samson til dem: Denne gang har jeg ingen skyld på mig mot filistrene om jeg gjør dem noget ondt.

  24. Dommerne 15:4ca. 1141 f.Kr.

    Så gikk Samson avsted og fanget tre hundre rever, og han tok fakler, vendte hale mot hale og satte en fakkel mellem to og to av halene.

  25. Dommerne 15:5ca. 1141 f.Kr.

    Så tendte han ild i faklene og slapp revene inn på filistrenes akrer, og han brente op både kornbånd og uskåret korn og oljehaver.