Gå til innhold

circa 800–400 BC

The Hebrew Prophets

God speaks through Isaiah, Jeremiah, and the minor prophets—calling Israel to repentance and foretelling the coming Messiah.

3,706 vers · 14 bøker dekket

Vers fra denne perioden

Filtrer etter bok
  1. Jesaja 37:28ca. 710 f.Kr.

    Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

  2. Jesaja 37:29ca. 710 f.Kr.

    Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.

  3. Jesaja 37:30ca. 710 f.Kr.

    Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.

  4. Jesaja 37:31ca. 710 f.Kr.

    Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.

  5. Jesaja 37:32ca. 710 f.Kr.

    For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

  6. Jesaja 37:33ca. 710 f.Kr.

    Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.

  7. Jesaja 37:34ca. 710 f.Kr.

    Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.

  8. Jesaja 37:35ca. 710 f.Kr.

    Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

  9. Jesaja 37:36ca. 710 f.Kr.

    Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

  10. Jesaja 37:37ca. 710 f.Kr.

    Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive.

  11. Jesaja 37:38ca. 710 f.Kr.

    Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.

  12. Jesaja 38:1ca. 718 f.Kr.

    Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

  13. Jesaja 38:2ca. 718 f.Kr.

    Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren

  14. Jesaja 38:3ca. 718 f.Kr.

    og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.

  15. Jesaja 38:4ca. 718 f.Kr.

    Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så:

  16. Jesaja 38:5ca. 718 f.Kr.

    Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder.

  17. Jesaja 38:6ca. 718 f.Kr.

    Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by.

  18. Jesaja 38:7ca. 718 f.Kr.

    Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt:

  19. Jesaja 38:8ca. 718 f.Kr.

    Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.

  20. Jesaja 38:9ca. 718 f.Kr.

    En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:

  21. Jesaja 38:10ca. 718 f.Kr.

    Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år.

  22. Jesaja 38:11ca. 718 f.Kr.

    Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille.

  23. Jesaja 38:12ca. 718 f.Kr.

    Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig.

  24. Jesaja 38:13ca. 718 f.Kr.

    Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig.

  25. Jesaja 38:14ca. 718 f.Kr.

    Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!