Bibelvers om Wife

Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.