- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Church (2)
Sentrale bibelvers
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;
da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse.
Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager.
Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!
Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans klædebon,
Som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.
En sang ved festreisene. Se, lov Herren, alle i Herrens tjenere, I som står i Herrens hus om nettene!
Løft eders hender op til helligdommen og lov Herren!
Herren velsigne dig fra Sion, han som gjorde himmel og jord!
Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
På vidjene der hengte vi våre harper;
for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!
Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!