- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Water
Sentrale bibelvers
Men da en av dem felte sin bjelke, falt øksen i vannet; da ropte han: Å, min herre, den var enda lånt.
Da sa den Guds mann: Hvor falt den? Han viste ham stedet; da hugg han av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte op.
Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og om alle hans store gjerninger, og hvorledes han gjorde dammen og vannledningen og førte vannet inn i byen, det er opskrevet i Judas kongers krønike.
rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.
Så tok jeg over til Kildeporten og til Kongedammen; men der var det ikke rum for dyret som jeg red på, til å komme frem.
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.
Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!
Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David.
Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
da var de gått over vår sjel de stolte vann.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.