Skip to content

Bibelvers om Water

197 vers · 84 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

  2. Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.

  3. Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:

  4. Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.

  5. Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.

  6. For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

  7. Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.

  8. Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.

  9. og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.

  10. for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

  11. som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.

  12. for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:

  13. og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.

  14. Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de opholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.

  15. og hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann.

  16. Og stjernens navn er Malurt, og tredjedelen av vannene blev til malurt, og mange mennesker døde av vannet, fordi det var blitt beskt.

  17. Og slangen sprutet av sin munn vann som en elv efter kvinnen, for å rive henne bort med elven;

  18. Og den annen engel tømte sin skål ut i havet; og det blev til blod som av en død mann, og hver levende sjel i havet døde.

  19. Og den tredje engel tømte sin skål ut i elvene og i vannkildene; og det blev til blod.

  20. Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du som er og som var, du hellige, at du har dømt således;

  21. Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann,

  22. Og han sier til mig: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger.