Skip to content

Bibelvers om Water

197 vers · 84 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

  2. Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.

  3. Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.

  4. Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.

  5. Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

  6. Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!

  7. Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

  8. Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

  9. Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

  10. Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

  11. Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

  12. Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

  13. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.

  14. Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:

  15. Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,

  16. og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.

  17. Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.

  18. Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:

  19. Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.

  20. Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,

  21. da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.

  22. La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!

  23. Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

  24. Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.

  25. Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.