Skip to content

Noah

47 vers · 4 familiemedlemmer

Også kjent som: Noe

Vers som nevner Noah

Filtrer etter bok
  1. og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet.

  2. Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre.

  3. Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.

  4. Men Noah fant nåde for Herrens øine.

  5. Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

  6. Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

  7. Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

  8. Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

  9. Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

  10. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

  11. Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

  12. Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

  13. gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

  14. I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

  15. På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

  16. Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

  17. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.

  18. Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

  19. Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

  20. Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

  21. I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

  22. Da talte Gud til Noah og sa:

  23. Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

  24. Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

  25. Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!