Bibelvers om Afflictions and Adversities

Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.

Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss.

Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.

Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans opgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden.

Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?

Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.

For Marots innbyggere vrir sig i smerte over sin tapte lykke; for ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port.

Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.

Dem som sørger for høitidens skyld, samler jeg - de er fra dig, vanære tynger på dem.

Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.

Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;

Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.