Bibelvers om Afflicted Saints

Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham - inntil han fører min sak og hjelper mig til min rett; han skal føre mig ut i lyset, jeg skal se med fryd på hans rettferdighet.

Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.

Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!

Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!

Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder.

Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.

Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.

Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;