- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om God
Sentrale bibelvers
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!
Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?
Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?
Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -
siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,
enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.
Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!
Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!
Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?
Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.
Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.
Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:
Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;
var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;