Bibelvers om Death

Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.

Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!

Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,