Gå til innhold

Bibelvers om The Mercy of God

102 vers · 36 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

  2. Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,

  3. Og jeg vil plante henne for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud!

  4. Assur skal ikke hjelpe oss, på hester vil vi ikke ride, og vi vil ikke mere si til våre henders verk: Vår Gud! For det er hos dig den farløse finner miskunnhet.

  5. Jeg vil læge deres frafall, jeg vil elske dem av hjertet; for min vrede har vendt sig fra dem.

  6. og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.

  7. Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde.

  8. Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt;

  9. og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr!

  10. Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.

  11. Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, som du har svoret våre fedre fra fordums dager.

  12. og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

  13. for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

  14. Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

  15. jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

  16. Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

  17. for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

  18. Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

  19. Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,

  20. Og så mange som går frem efter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!

  21. Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,

  22. For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

  23. - til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

  24. mig som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro,

  25. Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.