Skip to content

Bibelvers om Resignation

132 vers · 30 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Og han tok sig et potteskår og skrapte sig med, der han satt midt i asken.

  2. Da sa hans hustru til ham: Holder du dig ennu like ulastelig? Si Gud farvel og dø!

  3. Men han svarte: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde? Under alt dette syndet Job ikke med sine leber.

  4. Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

  5. For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

  6. Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.

  7. Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

  8. For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

  9. Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

  10. Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

  11. Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

  12. han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

  13. Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

  14. Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

  15. For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

  16. Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

  17. Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

  18. Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

  19. Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare.

  20. Det er som om mine ben blev knust, når mine fiender håner mig, idet de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud? Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

  21. Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

  22. Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

  23. Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

  24. Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!

  25. En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?