Bibelvers om Resignation

Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.

Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.

Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!

ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet,

og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp,

og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt.

Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.

efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.

For mig er livet Kristus og døden en vinning;

men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,

men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;