Bibelvers om God

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.