The Life of Jesus

Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.

Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

For mange er kalt, men få er utvalgt.

Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.