Jesus

Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!

Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,