Skip to content

Bibelvers om The Wind

73 vers · 55 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

  2. Så rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en østenvind komme over landet hele den dag og hele natten; da det blev morgen, førte østenvinden gresshoppene med sig.

  3. Og Herren vendte vinden, så det blev en meget sterk vestenvind, og den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i det Røde Hav; det blev ikke én gresshoppe tilbake i hele Egyptens land.

  4. Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at.

  5. Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate.

  6. Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!

  7. Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.

  8. Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet;

  9. For sa sier Herren: I skal ikke se vind og ikke se regn, men allikevel skal denne dal fylles med vann, så I får drikke, både I selv og eders buskap og eders kløvdyr.

  10. Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.

  11. Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

  12. da kom det med ett en sterk storm fra hin side ørkenen og støtte mot alle fire hjørner av huset, så det falt sammen over de unge folk, og de omkom, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.

  13. Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

  14. Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.

  15. han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

  16. Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

  17. Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

  18. Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

  19. Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

  20. Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.

  21. Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

  22. du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

  23. Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

  24. Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

  25. Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.