Skip to content

Bibelvers om Peter

292 vers · 35 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.

  2. Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.

  3. Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!

  4. Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

  5. Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

  6. Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

  7. Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.

  8. For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;

  9. likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.

  10. Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

  11. Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus

  12. Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.

  13. Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!

  14. Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;

  15. men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

  16. Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

  17. Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

  18. Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

  19. Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.

  20. De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.

  21. Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.

  22. Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

  23. Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.

  24. Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.

  25. Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.