Bibelvers om Paul

For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.

Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren?

Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

I Efesus blir jeg inntil pinsen;

for en stor og virksom dør er oplatt for mig, og det er mange motstandere.

For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;

ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende,

forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort -

alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.

For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.

Således er da døden virksom i oss, men livet i eder.

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;