Bibelvers om Oppression

for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!

Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.

Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!

En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.

Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.

For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet.

Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,

han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.

Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!