- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Infidelity
Sentrale bibelvers
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,
de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!
Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord.
Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Hvem vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet?
For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.