The Reign of David

Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.

Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.

Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer.

David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på.

Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.

Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.

Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.

Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.

Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene

og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,

I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.

Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!

Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,

da I var en liten flokk, få og fremmede der.