The Life of Jesus

Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.