The Life of Jesus

Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!

Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.