Gå til innhold

circa 930–586 BC

The Divided Kingdom

The kingdom splits into Israel and Judah; prophets warn of judgment as both nations slowly drift into idolatry and exile.

1,722 vers · 3 bøker dekket

Vers fra denne perioden

Filtrer etter bok
  1. 2 Krønikebok 13:17ca. 958 f.Kr.

    Og Abia og hans folk voldte et stort mannefall iblandt dem, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel.

  2. 2 Krønikebok 13:18ca. 958 f.Kr.

    Således blev Israels barn dengang ydmyket; men Judas barn blev sterke, fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.

  3. 2 Krønikebok 13:19ca. 958 f.Kr.

    Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel med tilhørende småbyer og Jesana med tilhørende småbyer og Efron med tilhørende småbyer.

  4. 2 Krønikebok 13:20ca. 958 f.Kr.

    Jeroboam maktet ikke mere noget så lenge Abia levde, og Herren slo ham så han døde.

  5. 2 Krønikebok 13:21ca. 958 f.Kr.

    Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve sønner og seksten døtre.

  6. 2 Krønikebok 13:22ca. 958 f.Kr.

    Hvad som ellers er å fortelle om Abia, om hans ferd og hans foretagender, det er opskrevet i profeten Iddos historiebok.

  7. 2 Krønikebok 14:1ca. 955 f.Kr.

    Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år.

  8. 2 Krønikebok 14:2ca. 941 f.Kr.

    Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine.

  9. 2 Krønikebok 14:3ca. 941 f.Kr.

    Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker.

  10. 2 Krønikebok 14:4ca. 941 f.Kr.

    Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.

  11. 2 Krønikebok 14:5ca. 941 f.Kr.

    I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham.

  12. 2 Krønikebok 14:6ca. 941 f.Kr.

    Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro.

  13. 2 Krønikebok 14:7ca. 941 f.Kr.

    Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem.

  14. 2 Krønikebok 14:8ca. 941 f.Kr.

    Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn.

  15. 2 Krønikebok 14:9ca. 941 f.Kr.

    Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.

  16. 2 Krønikebok 14:10ca. 941 f.Kr.

    Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.

  17. 2 Krønikebok 14:11ca. 941 f.Kr.

    Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig!

  18. 2 Krønikebok 14:12ca. 941 f.Kr.

    Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet.

  19. 2 Krønikebok 14:13ca. 941 f.Kr.

    Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig.

  20. 2 Krønikebok 14:14ca. 941 f.Kr.

    Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem.

  21. 2 Krønikebok 14:15ca. 941 f.Kr.

    Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.

  22. Da kom Guds Ånd over Asarja, Odeds sønn,

  23. og han gikk ut mot Asa og sa til ham: Hør på mig, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med eder når I er med ham, og dersom I søker ham, skal han la sig finne av eder; men dersom I forlater ham, skal han forlate eder.

  24. I lange tider var Israel uten sann Gud og uten prest som lærte dem, og uten lov.

  25. Da vendte de i sin trengsel om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot sig finne av dem.