Gå til innhold

Bibelvers om Women

304 vers · 47 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Disse ord syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.

  2. Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, at hver mann skulde være herre i sitt hus og tale sitt folks tungemål.

  3. Den unge pike behaget ham og vant hans yndest; derfor skyndte han sig med å gi henne salver til å salve sig med og den mat hun skulde ha, og de syv unge piker fra kongens hus som var utsett til å tjene henne; og han lot henne og hennes piker flytte inn i de beste rum i kvinnehuset.

  4. Hver eneste dag gikk Mordekai frem og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvorledes det stod til med Ester, og hvad de gjorde med henne.

  5. Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.

  6. så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.

  7. Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!

  8. For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.

  9. Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?

  10. Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?

  11. Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.

  12. Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.

  13. Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.

  14. For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;

  15. han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

  16. For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

  17. og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,

  18. som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,

  19. i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.

  20. Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.

  21. Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.

  22. Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.

  23. Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:

  24. Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;

  25. derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.