Bibelvers om The Sea

og merket av en grense for det og satte bom og dører

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

Strømmer har opløftet, Herre, strømmer har opløftet sin røst, strømmer opløfter sin brusen.

Mere enn røsten av de store, de herlige vann, havets brenninger, er Herren herlig i det høie.

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp,

Lov Herren fra jorden, I store sjødyr og alle vanndyp,

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -