Gå til innhold

Bibelvers om Psalms

896 vers · 16 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!

  2. På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.

  3. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

  4. Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

  5. Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

  6. Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

  7. Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

  8. En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:

  9. Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år.

  10. Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille.

  11. Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig.

  12. Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig.

  13. Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!

  14. Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte.

  15. Herre! Ved dem lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve!

  16. Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg.

  17. For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet.

  18. De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

  19. Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.

  20. og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

  21. Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

  22. For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

  23. Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

  24. Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

  25. og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,