Bibelvers om Psalms

Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.

Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.

Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.

En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet,

og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.

For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde.

Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig.

Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning.

Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela.

Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!

La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel!

Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly.

Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land!

For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel,

og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.

Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,