- English
- King James KJV
- Complete Jewish CJB
- World English WEBM
- Berean Standard BSB
- American Standard ASV
- Geneva GNV
- Young's Literal YLT
- Douay-Rheims DRC
- International
- Shqip ALB
- العربية SVD
- বাংলা BN-IRV
- မြန်မာ Judson
- 简体文 CUV-S
- 繁體中文 CUV-T
- Čeština BKR
- Nederlands STVE
- Français LSG
- Deutsch SCH
- Ελληνικά Vamvas
- ગુજરાતી GU-IRV
- Hausa HCB
- עברית Hebrew
- हिन्दी HCV
- Magyar KAROLI
- Bahasa Indonesia INDO-TB
- Italiano Diodati
- 日本語 Kougo
- 한국어 Korean
- മലയാളം MAL
- मराठी MRCV
- Norsk DNB
- فارسی OPV
- Polski BG
- Português Almeida
- Română Cornilescu
- Русский Synodal
- Español RVG
- Kiswahili Neno
- Svenska SV1917
- Tagalog TAG-ADB
- தமிழ் TCV
- తెలుగు TSA
- ภาษาไทย THAI-KJV
- Українська Ohienko
- Tiếng Việt CADMAN
- Yorùbá YCB
Bibelvers om Faith
Sentrale bibelvers
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,
han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;
intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.
Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.
Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!