Bibelvers om Afflictions and Adversities

og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.

Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted.

Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.

Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,

så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel.

Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem,

så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.

Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?

da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem.

og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet!

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,

han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.