Zion

Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!

En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;

Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

Som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.

Herren velsigne dig fra Sion, han som gjorde himmel og jord!

Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!

Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.

for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge!

Gå ut, I Sions døtre, og se på kong Salomo med den krone hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag!

Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by.

Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.

Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!

Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.

Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

Hvad skal vi da svare hedningefolkets sendebud? - At Herren har grunnfestet Sion, og at der finner de ly de elendige i hans folk.