Skip to content

Bibelvers om Wells

53 vers · 43 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.

  2. Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.

  3. Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang!

  4. Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana

  5. og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthugne brønner som du ikke har uthugget, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet - når du da eter og blir mett,

  6. Men en gutt fikk se dem og sa det til Absalom. Da skyndte de sig avsted begge to. I Bahurim gikk de inn til en mann der som hadde en brønn på sin gård; i den steg de ned.

  7. Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

  8. Og I skal innta hver fast by og hver storby, og hvert godt tre skal I felle, og alle vannkilder skal I tilstoppe, og hvert godt stykke land skal I ødelegge med sten.

  9. De rev ned byene, og på hvert godt stykke land kastet de hver sin sten og fylte det op, og hver vannkilde tilstoppet de, og hvert godt tre felte de, så det ikke blev levnet annet enn stenene i Kir-Hareset; og denne by omringet slyngekasterne og skjøt på den.

  10. Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

  11. Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

  12. Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte.

  13. Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier.

  14. Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

  15. Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

  16. Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.

  17. Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

  18. jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær.

  19. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

  20. Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

  21. De fornemme blandt dem sender sine tjenere efter vann; de kommer til brønnene, men finner intet vann; deres kar vender tomme tilbake; de blir skuffet og nedslått og tilhyller sitt hode.

  22. For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

  23. og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

  24. En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!

  25. Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.