Gå til innhold

Bibelvers om Unbelief

208 vers · 61 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.

  2. For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;

  3. For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

  4. på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

  5. Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

  6. Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

  7. men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?

  8. eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?

  9. Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

  10. Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

  11. men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

  12. Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

  13. Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

  14. For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

  15. så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

  16. for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

  17. men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.

  18. forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

  19. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

  20. eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

  21. men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

  22. Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

  23. Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

  24. i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.

  25. Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?