Skip to content

Bibelvers om Servants

291 vers · 147 aspekter

Sentrale bibelvers

Filtrer etter bok
  1. Og jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vidne mot trollkarene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøier retten for den fremmede og ikke frykter mig, sier Herren, hærskarenes Gud;

  2. For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

  3. Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

  4. Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

  5. burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

  6. For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

  7. Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

  8. Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

  9. likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

  10. Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

  11. og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,

  12. da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,

  13. og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

  14. Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

  15. Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.

  16. Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

  17. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.

  18. Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?

  19. Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?

  20. Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

  21. Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

  22. Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

  23. For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

  24. Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

  25. for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.